Jeg hørte nylig på radioen at det nå er akseptert å like vestkystpop igjen. (Og nå kalles det yacht-rock, etter en online tv-serie* om genren. Jeg beholder vestkystpop-termen)
Vestkystpop i denne betydningen er popmusikken som hadde sin glansperiode på 70- og tidlig 80-tall med hovedsete i Los Angeles. Mange studiomusikere var innblandet, og genren hadde innslag av både soul og jazz. Rytmisk, melodisk og harmonisk er den lett gjenkjennelig. Det er flere sentrale navn som går igjen på mange av plateutgivelsene. David Foster og Jay Graydon på produsent- og låtskriversiden, trommeslager Jeff Porcaro og hans bandkolleger i Toto på musikersiden. Kjente navn: Toto, Donald Fagen, Bill Champlin, Pages (tidl. Mr Mister), Gino Vannelli, Marc Jordan, Christopher Cross, Brenda Russell, Patti Austin, Al Jarreau, Michael McDonald, Manhattan Transfer, Earth,Wind&Fire, George Benson. Quincy Jones var også sterkt involvert.
Hvis man skal nevne en sentral låt, er det kanskje "After the love is gone" de fleste kjenner, og sannsynligvis aller best i Earth,Wind&Fires versjon. Den er skrevet av David Foster, Jay Graydon og Chicago-vokalist Bill Champlin. En annen versjon finnes på albumet "Airplay" med Foster og Graydon, og dette albumet fra 1980 er en av de mest typiske platene i genren.
Det skjedde noe med lydbildet utover åttitallet, og det kledde ikke vestkystmusikken så godt. Skillet går rundt 1982. Det har kommet ut fine ting etter den tid også, men det har ikke slått an like bra. Noen beveget seg mot et mer fusion-preget lydbilde (GRP). Noen holdt det gående mye lengre enn de burde (Toto), og fjernet seg lenger og lenger vekk fra den stilen som gjorde dem populære.
Men tilbake til det opprinnelige. Låtene fra vestkystpopens storhetstid kommer stadig tilbake på radio og ute rundtomkring. Hip Hop-miljøet sampler vestkystpop rett som det er. Og nå er det som nevnt akseptert å like vestkystmusikken igjen...
Her er noen smakebiter (- ikke heng dere opp i videoene, dette er fra musikkvideoens barndom og man kan bli flau av mindre. Hør på MUSIKKEN!):
Toto - Georgy Porgy (1978)
Toto - 99 (1979)
Toto - Rosanna (1982)
Airplay - Cryin' all night (1980)
Boz Scaggs - JoJo (1980)
Donald Fagen - New Frontier (1982)
For eksempel.
*= På youtube ligger denne fiktive dokumentarserien ute. Den er ganske morsom, og ikke nødvendigvis så veldig historisk korrekt. Anbefales!
(Kritikken mot denne genren har stort sett gått på at det er overprodusert, glatt, at de er flinkiser. Og klart, det er en stor kontrast til typiske rustne stemmer og tregreps-kassegitarkomp som er det som slår best an her i landet. Men jeg har aldri forstått hvorfor det skal være negativt å være flink til å spille instrumentet sitt. I Norge skal man helst være selvlært, ikke fått undervisning, og man skal ikke briljere. Det skal ikke være for avansert hverken rytmisk eller harmonisk, det skal være folkelig, man skal kunne synge sangen på nachspiel med gitar uten å kunne noter. Vi er et underlig folk.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar