Marcos Valle. Med en karriere på 50 år. Han har vært der hele tiden, som låtskriver eller sanger eller musiker. På samleplater fra barndommen, slike som også hadde Milton Nascimento, Tamba Trio, Bossa Rio og Sergio Mendes på. Kona Anamaria sang "Just my love and I" med Walter Wanderley på en av de platene som formet musikksmaken min aller mest i tidlige barneår, "Brazilian carnival". "Wife of Brazilian guitarist-composer-singer Marcos Valle", står det på omslaget. Marcos Valle har skrevet "Summer samba", eller "So nice", eller "Samba de Verão", hvilket i seg selv gjør han historisk. Dessuten har han skrevet en av mine yndlingslåter i denne 60talls-brasil-easylistening-genren som Astrud Gilberto surfet rundt i, nemlig "The face I love". Denne synger han i duett med Anamaria på albumet "Samba '68". Han synger duett med Sarah Vaughan i "Something" på hennes Beatles-album fra tidlig 80-tall, med hele Toto i bandet. Han er overalt i platesamlinga mi.
Mer bakgrunnsinfo kan leses i denne Dagsavisen-artikkelen av Valle-fan Audun Vinger, som forøvrig spilte helt utmerkede utvalg av plater både før og etter konserten (Sergio Mendes & Brasil '66, Leon Ware, Azymuth osv). God stemning! (Det var også en artikkel i Morgenbladet i går, krever abonnement)
Nå de siste årene har Stacey Kent jobbet mye med han, og snakket om han hver gang hun har fått anledning. Det var hun som slapp bomben om at han skulle komme til Oslo - det gjorde hun på sin konsert på Cosmopolite i april. Jeg googlet som en gal, spurte folk som vet sånt, men fant ikke noe info - før det dukket opp en annonse litt senere på våren. Inn og kjøpe billetter.
På scenen stod et Yamaha-keyboard (S90 ES). Litt over klokka 2130 kom kompet inn, trompetisten med ryggsekken over den ene skuldra, trommisen satte seg på krakken sin, bassisten tok opp bassen. Og inn kom Marcos med sitt blonde hår og brede smil, vinket og satte seg ned. En liten pianointro som touchet innom "O velhos surfistas querendo vooar" (som er nært beslektet med "Rockin' you eternally" som Valle skrev med/til Leon Ware), også begynte settet med "Bar Inglés", kanon-åpner, instrumental-låt. Rett over på "Samba de verã", eller "So nice" - og mange hoder i salen nikket gjenkjennende. Så presenterte han bandet, og deretter sin kone Patricia Alvi, som kom inn og sang med på de fleste sangene - ikke minst på "Os grillos / Crickets sing for Anamaria", skrevet til hans første kone Anamaria, med de typiske raske og korte og mange rytmiske verselinjene. Han vekslet mellom piano- og rhodes-lyd gjennom konserten, begge deler lød veldig bra, lyden var i det hele tatt fin synes jeg. Ikke altfor høyt, med unntak av et par trompetsoloer da jeg var glad jeg hadde ørepropper tilgjengelige.
Han hadde med seg et dyktig band, bestående av Jessé Sadoc på trompet og flygelhorn, Renato "Massa" Calmon på trommer, og unge Kevin Glasgow på bass - født samme år som "Estrelar" ble utgitt. Det groovet. Publikum danset som gærne på slutten, og nettopp "Estrelar" ble ekstranummer. (se video nederst på siden)
Det er jazz, bossanova, fusion, pop, funk, Rio de janeiro, strand, sommer, sol, varme. Marcos Valle forvalter en genre som f.eks. Return to forever også behersket godt - og jeg tror det var dette GRP prøvde på, men ikke helt fikk til alltid. Men Marcos er kong Midas.
Setliste, sånn noenlunde tror jeg (hentet fra Marcos Valles instagram fra en annen konsert) :
- Pianointro
- Bar Inglés
- Samba de verâo / Summer Samba (So nice)
- Garra
- A paraiba não é Chicago
- Não tem nada não
- Esperando o Messias
- Água de coco
- Arranca tôco
- Os grillos (Crickets sing for Anamaria)
- Mentira
- Estática
- Estrelar
- Papo de maluco
- Nem paletó nem gravata
- Parabéns
- Batucada
Og til slutt - Estrelar, så 1983 som det kan bli. Love it!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar